Det e svart november. Havet knuse mot strand
ein forliste dr??m fra et sommargr??nt land.
Men eg huske end?? vakre Mary mcKear
longt vest i Tir n??™a Noir

Va du dr??m? Va du te? Va du hud? Va du blo?
Eg kan h??rra deg le. Eg kan huska eg lo.

Bakom horisontar
S?? forvitra og glir
E du mi,
mi Mary McKear.

N??r min rustne kropp g??r i bakkane tungt
h??rr??™ eg n??ken hviska bakom vintrane ungt:
Kom tebake, venn, ifra kneiper og svir.
Kom igjen te Tir n??™a Noir.

Kom te hud. Kom te sinn ifra alt s?? e gr??tt.
Eg ska stryka ditt kinn, gj??rra blikket ditt bl??tt.

For bak horisontar
s?? forvitra og glir
e eg di,
di Mary McKear.

S?? n??r kvelden komme og eg stilt g??r ombord,
og min livb??t blir l??ra i seks fot med jord,
seil??™ eg vest i havet te Mary McKear i
det gr??nne Tir n??™a Noir.

Te dr??m og te kinn og ein himmel av tr??st
kor allting e sinn og eg h??rre di r??st:

Horisontar fins??™kje.
Alt du tar p?? forblir,
eg e di ,
di Mary McKear.