Tekst: Kolbein Falkeid / Musikk:Jan I. Toft

Vinden rir over jorden.
Den gamle g?r krumb?yd bort.
Lyngen st?r sta og stritter imot
slik den alltid har gjort.

Guds veldige fot har tr?kket
landet ?de og flatt.
Vinden f?rer den gamle av sted
og dagen luter mot natt.

Den gamle mumler en salme
lavt med sprukken r?st
og synker et sted mellom himmel og jord
ned i Guds gr?dige h?st

Heilo og spove klager
sturende mellom siv.
Lynglerker skjelver opp og ned
i b?nn for et fattig liv

Alt er flyktig som vinden.
Den rir mellom s?r og nord.
En torvmyr gaper til himmels
glemt av den gamle som f?r –

Regnskyer jager blygr?
over skumringens hav.
Guds ?ndedrett halser som hunder
med lenkene hugget av.

Steinene lukker mose
over st?rknende flir.
Lyngen biter seg karrig fast –
forbitret, fors?mt – og forblir!