Tekst: Kolbein Falkeid / Musikk: ?yvind Staveland

Jeg tror p? mennesker som brenner.
Det knitrer dypt i dem en mening.
De synker aldri ned i slammet
med hjertet kaldt som er forsteining.
P? godt og vondt (Det er det samme!)
er de med vidt utstrakte hender
korsfestet til en dr?m om livet,
om Gud , om hvite horisonter,
som alltid er der, men som viker
hver gang du tror at du er n?r.

Jeg tror p? hjertene som skriker
sitt lysrop ut og tenner verden
og g?r mot en usynlig stjerne,
men aldri finner fred p? ferden
og aldri stanser noensted.
? slike mennesker er fjerne.
Jeg tror p? mennesker som brenner
ned -